Sykelønnskrisen krever karensdag

I går la ekspertutvalget til Regjeringen frem de tiltakene de mente var nødvendig for å senke sykefraværet. De aller fleste har vært veldig positive til forslagene. De går blant annet ut på at gradert sykemelding skal bli normen, snarere enn unntaket. Samtidig skal arbeidsgiverne få mer ansvar for langtidfraværet (20 %), og staten mer for kortidsfraværet. Det legges opp til å utvide egenmeldingsperioden til 10 dager. I forslagene ligger det videre klare incentiver som gjør det lønnsomt for arbeidsgiverne å tilrettelegge for at de ansatte kan jobbe, selv om de er syke. Da snakker man selvfølgelig ikke om omgangssyke o.l, men om langtidssykemeldingsproblemer som ryggproblemer, psykiske plager osv. Det er mye positivt i det utvalget foreslår. Nå skal "partene i arbeidslivet" forhandle mellom seg, og regjeringen skal til slutt bestemme seg for hvilke tiltak de ønsker å forfølge.

Selv om jeg i hovedsak er positivt innstilt til forslagene, så mener jeg utvalget ikke går langt nok. Det er på ingen måte en kritikk av utvalget, da de har tatt utgangspunkt i det som er realistisk i dagens politiske miljøet, og i så måte er det totalt urealistisk å røre selve sykelønnsordningen i seg selv, da den er fredet av alle politiske partier. Utvalget uttalte i går at en mindre reduksjon i sykelønnsutbetalingene vil redusere sykefraværet, men at det ikke hadde blitt berørt i deres diskusjoner.

Å gi arbeidstakerne mulighet til å sykemelde seg selv i opp mot 10 dager er etter min mening en oppskrift på økt kortidssykefravær. Forslaget forutsetter nemlig at mennesker er gjennomgående moralske, og at de ikke er borte fra jobb så fremt de ikke er helt nødt. I likhet med Edmund Burke mener jeg at mennesker ikke er ufeilbare. Dermed tror jeg også tiltaket vil føre til mer kortidsfravær. Forslaget har imidlertid en positiv effekt, og det er at det avlaster legene for unødvendig tidsbruk med pasienter som skjønner selv at omgangsyke krever at man er borte fra jobb et par dager. Dersom forslaget med egenmelding skulle ha fungert måtte det ha vært kombinert med minst 1 karendsdag. 1 karensdag innebærer at man ikke får utbetalt penger første dagen man er borte fra jobb. Det vil gjøre at terskelen for å ta ut sykemeldingsdag blir vesentlig høyere. Jeg ser for meg at et slikt tiltak ville kunne fungert bra i en kombinasjon med 90 % sykemeldingsutbetaling etter dag 1. Dessverre har Høyres landsmøte lagt bindinger på våre stortingspolitikere, som gjør et slikt tiltak umulig å foreslå. Det tror jeg mange Høyrevelgere, spesielt de i små- og mellomstore bedrifter, irriterer seg over.

Hver gang man diskuterer sykelønn med den radikale venstresiden, representert ved SV og fagforeningene, blir det påstatt at "ingen velger å være syk". Det er en sannhet med modifikasjoner. Det er ikke tilfeldig at sykefraværet i Norge er langt høyere i dag enn det var for 10 år siden. Det er ei heller tilfeldig at sykefraværet er høyere i Norge enn i sammenlignbare land. Videre blir det gjerne hevdet at de som ønsker seg karensdager "motarbeider arbeidstakerne". Det er feil. Jeg er på arbeidstakernes side. Fordi det veldig store flertallet av arbeidstakerne er i arbeid, og de er på ingen måte tjent med at vi sløser bort titalls milliarder kroner på unødvendige sykelønnsutbetalinger. Disse pengene kunne i stedet gått tilbake til arbeidstakerne i form av skattelettelser, eller i form av mer penger til togene så de begynner å gå når de skal. Dessuten finnes det solide empiriske bevis på at det å stå i jobb, selv om man er litt syk, ikke gjør deg mer syk, men tvert i mot gjør det mindre syk.

Jeg tror sykelønnsutbetalingene vil stå på stedet hvil. Dersom man ønsker å senke kostnadene bør man altså innføre minst 1 karensdag, samt 90 % utbetaling etter det.

Hva synes du om karensdager?